-
1 gjenge
I - n (-t)ход, течение (дел, событий)komme i den gamle (rette, vante) gjenge — наладиться, войти в свою прежнюю (в обычную, в привычную) колею
II -t, -r (=)резьба, винтовая нарезкаgå over gjenge — сорваться с резьбы (о винтах и от. п.)
skjære gjenger — делать резьбу, нарезать
III -et, -etнарезать резьбу, делать нарезку -
2 gjenge
-
3 gjenge om
verb. rethread -
4 gjenge
thread -
5 gjenge
სვლა, მიმდინარეობა -
6 flat gjenge
flat thread, square thread -
7 innvendig gjenge
subst. internal thread, inside thread subst. (teknologi) female thread -
8 konisk gjenge
conic thread -
9 metrisk gjenge
metric thread -
10 rund gjenge
round thread -
11 runding av gjenge
rounding of thread -
12 UNC-gjenge
subst. unified coarse thread -
13 UNF-gjenge
subst. unified fine thread -
14 utvendig gjenge
male thread, external thread -
15 thread
Ɵred 1. noun1) (a thin strand of cotton, wool, silk etc, especially when used for sewing: a needle and some thread.) tråd2) (the spiral ridge around a screw: This screw has a worn thread.) gjenge3) (the connection between the various events or details (in a story, account etc): I've lost the thread of what he's saying.) tråd2. verb1) (to pass a thread through: I cannot thread this needle; The child was threading beads.) træ2) (to make (one's way) through: She threaded her way through the crowd.) åle seg gjennom, sno seg gjennom•garn--------trådIsubst. \/θred\/1) ( også overført) tråd2) garn3) fiber4) smal stripe, tynn stripe5) sildrebekk6) ( gruvedrift) tynn malmåre7) ( mekanikk) (skrue)gjenge(r)8) ( mål på garn) 1 1\/2 yard (1, 37 m)gather up the threads samle trådenehun samlet\/bandt sammen trådene i fortellingenhang by a thread eller hang on a single thread henge i en (tynn) trådhave a dry thread on one ha en tørr tråd på kroppen, ha en tørr tråd på segin threads eller worn to a thread tynnslittlose the thread miste trådenthe main thread den røde trådenthread and thrum to alen av samme stykkeIIverb \/θred\/1) træ, træ i2) danne en snor gjennom, gå som en tråd gjennom3) bukte seg frem, sno seg frem4) mate med film5) åle seg frem, sno seg frem6) ( teknikk) gjengeskjære, gjenge (opp)thread a film ( om filmfremviser) sette i en film, mate med filmthread beads eller thread pearls træ perler på en snorthread one's way through eller thread one's course through sno seg frem gjennom, bane seg vei gjennomthread out a path lete seg frem langs en sti, følge en vei -
16 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
17 male
meilnoun, adjective1) ((a person, animal etc) of the sex having testes or an organ or organs performing a similar function; not (of) the sex which carries the young until birth etc: the male of the species; the male rabbit.) mannlig, hann-2) ((a plant) having flowers with stamens which can fertilize female flowers.) hann-mandig--------mannlig--------maskulinIsubst. \/meɪl\/1) ( statistikk e.l.) mann, mannlig individ, mannsperson2) ( zoologi) hann3) ( botanikk) hannblomst, støvblomstIIadj. \/meɪl\/1) mannlig, manns-, av hankjønn, hann-2) ( teknikk) hann-, med utvendig gjenge (om skrue) -
18 male thread
subst.( teknikk) utvendig gjenge -
19 shell
ʃel 1. noun1) (the hard outer covering of a shellfish, egg, nut etc: an eggshell; A tortoise can pull its head and legs under its shell.) skall, skjell2) (an outer covering or framework: After the fire, all that was left was the burned-out shell of the building.) skall; yttermur3) (a metal case filled with explosives and fired from a gun etc: A shell exploded right beside him.) (patron)hylse, granat2. verb1) (to remove from its shell or pod: You have to shell peas before eating them.) pille, rense, ta av skallet2) (to fire explosive shells at: The army shelled the enemy mercilessly.) skyte på, bombardere•- come out of one's shell
- shell outhylse--------musling--------skjellIsubst. \/ʃel\/1) skall2) ( botanikk) belg3) (musling)skall, konkylie, sneglehus4) skalldyr5) ( byggfag) skallkonstruksjon, skjelett, yttervegger6) ( militærvesen) granat7) ( militærvesen) patron, patronhylse8) ( militærvesen) epålett9) ( sjøfart) forhudning12) ( om likkiste) simpel trekiste20) ( fysikk og kjemi) (elektron)skall23) ( instrumentdel på banjo) ringcome out of one's shell krype ut av skallet sitt, bli mer utadvendtgo\/retire into one's shell trekke seg inn i skallet sitt, trekke seg tilbake, melde seg utin the shell i sitt skall, ennå ikke klekket ( overført) i sin spede begynnelse, uutvikletIIverb \/ʃel\/1) ta skallet av, pille, rense, belge (om erter)2) flasse, skalle av3) dekke med (et skall)4) ( militærvesen) bombardere, beskyte (med granater), skyte på5) slippe skalletbe as easy as shelling peas være så enkelt som bare det, være bare blåbærshell out punge ut med -
20 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Høgnorsk — Le høgnorsk (« haut norvégien ») est une langue écrite officieuse en Norvège. C est en réalité une variante du nynorsk et du landsmål. Le Høgnorsk s inscrit dans la tradition initiée par Ivar Aasen, et tente de conserver un certain art… … Wikipédia en Français
